Både ledere, prester og noen og enhver kan slite med å finne hindre at sunn selvopptatthet ikke tipper over i plagsom selvfokusering som i de verste tilfellene ender i sykelig egoisme
I slutten av forrige uke vakte Christian Enger Gimsø, forsker ved Handelshøyskolen BI, oppsikt ved å hevde at folk med narsissistiske personlighetstrekk ofte blir ledere. Narsissisme er en betegnelse på selvdyrking som går over alle rimelighetens grenser. Narsissister er fullstendig hektet på å søke oppmerksomhet knyttet til seg og sitt. Uten å blunke trykker de andre ned hvis det bidrar til å fremheve dem selv. De er selvsikre inntil det utålelige, drivende gode til å snakke seg ut av ufordelaktige situasjoner og verdensmestre til å vri det som hender og sies til egen fordel. Mens psykopatene er ufølsomme maktbrukere som elsker å trykke ned andre og utnytte andres svake punkter, lar narsissistene folk være i fred om de bare klapper og smiler. Narsissistene søker et henrivende publikum, forventer applaus for egne ideer og innfall, beundrede blikk og anerkjennende kommentarer. De er eksperter på å utnytte det potensiale som mennesker rundt dem representerer. Desto flere, desto bedre. De kan trollbinde sine tilhørere og utløse stor begeistring. De vil bli dyrket og elsker å sole seg i sin egen vellykkethet. De sier på den mest naturlige måte ”jeg” der andre ville sagt ”vi”.
Spesialbehandling
Mennesker med narsissistiske trekk trekk mener de er så pass unike at de fortjener ”spesialbehandling”. Litt ekstra betaling her, litt fordeler der. Slik holder en del av dem på, og noen ender i grøfta. [Les hele artikkelen →]
{ 0 kommentarer }